Kriseproblematikk/Grensesetting (hentet fra undervisning med Pål Atle)

Noen spørsmål rundt tema;

- Hva gjør man når en ungdom betror seg til seg?

- Hva er profesjonell avstand? Hvor tett skal vi leve på ungdommene?

- Hvordan skille snørr og bart?

- Når skal vi gå videre med noe?

- Hvilke regler gjelder for taushetsplikten? Alder?

- Faresignaler. Hvilke signaler skal man se etter?

Ungdom blir preget av samfunnet. Det de lærer på skolen er selvrealisering. Før var det kanskje litt ”kult” å ha dårlige karakterer. Men nå er et stort press i forhold å ha gode karakterer på skolen. Press på det å se bra ut, ha sex, trene. Mange flere yngre som trener på treningsstudio i forhold til for 5 år siden. Mange ungdommer har opplevd brudd mellom mor og far.

Depresjon som følge av det å ikke lykkes, det å mangel på voksen kontakt osv.
1 av 4 som går til lege i dag for diagnosen deprimert i forskjellig grad.
1 av 5 (gammelt tall) har vært utsatt for en eller annen form for overgrep.

Hvorfor dette seminaret:

1. For å utrustes til å møte ungdom i krise
2. For å ta vare på oss selv og våre medledere

Definisjon på krise: en ny situasjon som man ikke vet hvordan man skal kunne komme ut av.

Eks: Omsorgssvikt, selvmordstanker, selvskading, mobbing, det å miste noen, overgrep, osv.

Men vi må også la ungdommene få definere hva som er en krise.
F.eks: en gutt har vært sammen med ei jente i en halv mnd, så blir det slutt. For denne gutten er det krise. For oss kan dette være vanskelig å forstå og vi vet at det går over. Men vi skal ta denne gutten på alvor! Vi skal lytte. Lytte. Bekrefte. Ikke være bedreviter.

Hva er et rop om hjelp og hva er et rop om oppmerksomhet?

Ungdom som søker oppmerksomhet hele tiden. Henger på lederne mer enn ungdommene. Ringer mye og sender masse tekstmeldinger. Myte: de som snakker om å ta sitt eget liv, kommer ikke til å gjøre det. Dette er ikke alltid sant. Vi må ta alle kriser på alvor!

Pål Atle har prøvd å sette slike ting inn i en sammenheng: (en metode)

F.eks: fått masse henvedelser fra en person både på ungdomssamlingene og via sms. Tar det opp med personene: Jeg skjønner at det er noe fordi du ofte sender meldinger hvor du sier du er deppa. Kanskje vi kunne sette oss ned en dag å prate?” Hvis personen ønsker dette så har dere en samtale.

Etter samtalen: ”Skal vi sette av en dag neste uke?”. Hvis du får til svar: ”Ok”, så fortsetter dere å møtes og du får kanskje kartlagt hva det er. Hvis du får ”nei”, så kan det bety at det er noe som forsatt er viktig, men personen forstår at du tar han på alvor og personen ser kanskje at det egentlig ikke er noe som plager han.

Dette er en metode som kan funke, men det er ikke en resept.

I noen situasjoner kan det være på sin plass å si til personer at ”nå har vi disse samtalene, derfor ønsker jeg ikke at vi skal snakkes på tekstmeldinger kl 12 på natta. Det er mer konstruktivt at vi bare prates i disse samtalene”. Det kan føles slemt, men dette er helt nødvendig for å passe på seg selv.

Viktig tips: ha en person som du kan tømme deg for. I ungdomsarbeid og generelt menighetsarbeid trenger alle en sjelesørger som de kan komme å være seg selv hos. Dette kan forhindre mange situasjoner. Det er helt greit å gå å snakke om det du har fått høre, uten å nevne navn og opplysninger som kan identifisere den du snakker med.

Hvor langt skal vi gå selv – når skal vi ta ting videre?

To ting:

- Det ene er kompetanse. Hva kan vi? Vi bør vite en del om oss selv. Vi bør vite hvor vi ikke strekker til og når vi skal henvise folk videre. Tips til folk som kan ta det videre: noen i menigheten din. Sjelesorgssenteret (ta kontakt med Øyvind så kan han henvise deg videre). Kirkens resurssenter: 23 22 79 30.

- Det andre er ”hvor mye klarer vi å bære?” Vi må kjenne oss selv og hvor mye vi takler. Pål Atle foreslår at man aldri skal ha flere enn to personer i samtaler om gangen.

Hvordan se ungdom i krise uten at de forteller det selv?

- relasjon over lang tid.

- Se dem

- Ta tid

- Alltid spørre alle om hvordan de har det.

Hva gjør man i en samtale på f. eks leir eller festival hvor man ikke kan ha ukentlig kontakt?

LOS. Vi skal være en los. Det vil si at vi skal lede i rett retning, ikke at over styringa. Vi skal høre om problemet, ikke ta på oss problemet. Den som kommer med krisen er den som eier den. Det er viktig å være kynisk på dette området.

”Losens oppgave er å navigere skipet han er om bord i trygt til bestemmelsesstedet.”

L - ytte og høre. Speile. ”Det jeg hører du sier...” De skal oppleve at du følger med.
O – ppsøke hjelp. Den personen som kommer til deg kommer med en type bestilling. Kanskje bare få lettet seg eller få hjelp osv. Ønsker at noe skal skje. Vi har kanskje ikke kompetanse og tid, derfor må vi finne noen som kan det.
S – lippe det helt. Når du har gitt det fra deg skal vi la det ligge. Glemme det.

Viktig punkt: ta med Gud i samtalene og før samtalene. Gud er alltid der. Han er den største helbreder. Be for situasjonen og personen. Men husk å spørre om det er greit, hvis du skal gjøre det face 2 face. Se an situasjonen.

Vær nøytral i en sjelesorgssituasjon! Ikke utlever noen.

Andaktstips: (Hentet fra Anders B. Os sin samling)

Hvordan forberede seg til andakt?

· Start med å lese Matteus 16,15: Hvem sier dere at jeg er? Vi må begynne med å finne ut hvem
Jesus er før vi kan forkynne han videre til andre. Jobb litt med tenke over hvem Jesus er.

· Vi må sette av tid når vi skal forberede oss til en andakt! Ta Jesus på alvor…

· Av og til er det vanskelig å beskrive hvem Jesus er for oss. F.eks beskrive at han er lys i natten. Et hjelpemiddel som Anders har brukt er musikk. Så han spilte en sang som handlet om håpet om evigheten sammen med Gud for å fortelle at Gud er lys. Men det er viktig at middelet blir større enn målet. Begrepsforståelse i en andakt er viktig. Hvis ikke ordet natt blir definert kan folk ha en ulik forståelse av hva du snakker om. Forklar hva du vil med begrepene du bruker.

· Anders har laget sin egen andakts teori. Bilde: Som andaktsholdere er vi en påfyller. Vi fyller på vann i ei bøtte. Men da blir det vanskelig å ta det med seg videre. Derfor må vi bygge opp en kopp til alle, slik at det er lettere å ta med hjem det man har hørt. Ved å bygge en kopp mener vi at alle må forstå hva du snakker om. Dette gjør man ved å definere begreper. Nåde, hva er det? Definer begrepet, slik at dine tilhørere forstår hva du snakker om, det vil hjelpe folk til å forstå og slippe Gud til.

· Det er også smart å snakke om det ungdommene er opptatt med. Det går an å gjøre Jesus relevant inn i alle settinger for han bryr seg om alle. Men da må vi være bevisste på å definere begrepene vi bruker.

· Hvordan skal vi forkynne? Noen skriver alt ned ord for ord og øver inn det de skal si. Andre (Anders) skriver stikkord og lytter til Gud underveis. Vi er forskjellige. Og du må finne den måten som funker best for deg. Uansett vil Gud være den samme og påvirke deg hvis du slipper han til. Forberedelse er viktig!

· Anders sin favoritt bibelhistorie er om da Jesus traff Sakkeus. Han har hatt fem forskjellige temaer på andakter, men brukt den samme fortellingen. Det betyr at det er mye forskjellig tematikk i mange bibelhistorier. Vi brukte litt tid på å ramse opp mulig vinklinger på historien om Sakkeus. Eks: Jesus kaller han med navn, Sakkeus vender om i møte med Jesus osv.

· Apg 20, (?) ”Vi kan ikke la være å forkynne om det vi har sett og hørt”.
Hvis vi ser og hører det som bibelen snakker om, kan vi ikke la være å forkynne. Da har vi en andakt.

· Mot slutten av undervisningen siterte Anders en av sine helter, Edin Løvås: ”Skal vi gå ut å forkynne Jesus holder det ikke å ha masse teori i bagasjen. Vi må gå med Jesus.” Vi må leve det vi snakker om, derfor må vi holde oss nærme Jesus. Det viktigste i en andakt er at Gud skal komme frem i forkynnelsen.


Bilde / tips til andakt:
Et blankt a4 ark = bilde på livet.
(brette arket fra hjørnet og 2/3 ned) Båt. Å ha en kul båt er viktig for mange.
(brette det andre hjørnet ned) Hus. Å ha et fett hus er viktig for noen.
(brette i 2.) Fly. Reise. Å ha noen fete opplevelser å prate om er viktig.
(brette i 2 igjen) Romskip. Å være pioner er viktig.

Men livet blir ofte ikke sånn som vi håper. Ting går skeis.
(River arket og det blir et kors.)
Men korset vil alltid holde. Jesus vil alltid være der.

tilbake til toppen

tilbake til forsiden